Reise til Thailand og barnehjemmet Baan Chivit Mai (hjem med nytt liv)

Fredag forrige uke satt jeg meg på et fly til Oslo og videre til Bangkok via Dubai.  Vi skulle være et par dager i Bangkok før vi reiste opp til Barnehjemmet nord i landet.

I Bangkok dro vi på sightseeing, shoppet og spiste. Mye. I Bangkok handler det meste om mat! Hver eneste gate er full av små boder som lager og selger alle mulige fantastiske retter på fortauet. Kvelden vi kom til byen dro vi på midnight-streetfood-tour. Vi ble kjørt rundt i tuk-tuk og spiste den beste streetfooden som thaiene selv spiser! Etter syv stopp var vi rimelig mette da vi kom tilbake til hotellet klokken 01 på natten…

(saken fortsetter under bildene)

På mandag møtte vi Randi og Espen som både organiserer og skal synge sammen med meg på en veldedighetskonserten til inntekt for barnehjemmet til høsten. Sammen reiste vi videre til Chiang Rai, en liten by i Nord-Thailand.  På flyplassen ble vi hentet av Knut Inge. Han er sjef på barnehjemmet Baan Chivit Mai og skulle være vår ”guide”. Første dagen dro vi opp til en liten landsby mot grensen til Burma hvor det bor stammefolk. Det var veldig spennende å se hvordan de lever. Som å reise tilbake i tid. 

Flere av barna på barnehjemmet kom fra denne landsbyen, og når vi besøkte barnehjemmet etterpå ble det tydelig hvor heldig de var som fikk bo der. For barnehjemmet var som en stor familie. Alle sammen smilte og lo, holdt rundt hverandre og lekte. Maten var fantastisk og de ansatte og frivillige var utrolig fine folk. 

I løpet av dagene vi var der ble vi kjent med de 42 barna på barnehjemmet. Vi delte ut nesten 200 bukser vi hadde med fra Norge og 4 kg norsk smågodt (!). Vi lekte, spilte fotball og hoppet strikk med bambusstokker. En kveld sang vi for dem og de sang for oss, veldig koselig. Vi spilte også inn en promofilm til veldedighetskonserten.

Baan Chivit Mai driver også et lite, koselig bakeri inni byen hvor de største barna kan få arbeidserfaring. Hver dag etter frokost kom vi hit og tok en kaffe/kakao før vi dro ut i byen og utforsket. Vi så blant annet det berømte White Temple, og var en tur i Burma.

Før vi reiste til barnehjemmet trodde jeg vi skulle besøke ulykkelige barn med forferdelige skjebner. Jeg trodde vi skulle se nød og håpløshet. Foreldreløse barn uten et hjem og uten tilhørighet. De mest uheldige barna. Barn uten håp og uten familie. Jeg tok feil.  Barna vi besøkte var glade. De hadde et godt hjem. De hadde 41 søsken og mange voksne som var glade dem. De gikk på skole hver dag i tillegg til å få ekstra engelsk undervisning på barnehjemmet slik at mulighetene deres ble større. De hadde et hjem. De hadde tilhørighet. De hadde en familie i hverandre, og de fleste hadde en fremtid med mange muligheter. 

 Men jeg så jo bare de ”heldige” av de foreldreløse barna. Jeg så bare de som flyktet før de ble solgt til prostitusjon. De som ble funnet alene når foreldrene hadde reist fra dem. Jeg så bare de 42 barna Baan Chivit Mai hadde klart å redde. Som de hadde plass til å forsørge. Hver uke kommer det onkler, tanter, mødre, fedre, naboer, besteforeldre eller andre som ønsker at barnehjemmet skal ta inn deres barn. Kanskje fordi de tenker at barna får et bedre liv der. Men om de har klart å komme seg dit er barna for ressurssterke til å få plass. Barnehjemmet har ikke plass til flere. Tenk om konserten kan samle inn nok penger til å utvide barnehjemmet! Jeg er virkelig veldig heldig som får lov til å være med å støtte et så fantastisk prosjekt!

Mathea-Mari

© Mathea-Mari 2017
All Rights Reserved.